Historien er kjent. To skjebner møtes på tvers av klasse- og kulturskiller og det oppstår et uventet og nært vennskapsforhold. Formelen finnes i filmer som Dying Young (1991), om kreftsyke Victor frå overklassen, som får mening og innhold i livet gjennom sin nye personlige assistent, spilt av Julia Roberts, og The Intouchables (2012) om den lamme mangemillionæren Philippe, som vekkes fra sin bitre eksistens av den mannlige pleieassistenen Driss.
Sistnevnte film og Et helt halvt år handler begge om en totalforlammet mann som får en ny assistent, men i boken er assistenten en kvinne. Kulturkrasjet ligner hverandre. Lou er arbeiderklassejente, har det trangt økonomisk og mangeler retning i livet. Hun har mistet jobben og tar assistentoppdraget for å tjene penger. Hun har hatt samme kjæreste i sju år, men bor fortsatt hjemme hos foreldrene der hun er familieforsørger, siden faren er arbeidsløs. Will, som har vært ute for en alvorlig trafikkulykke, har et statusfylt og eventyrlig liv bak seg. Lou forstår etterhvert at hun har blitt ansatt for å redde livet hans. Han har allerede et selvmordsforsøk bak seg og har bedt om å få assistert dødshjelp på en klinikk i Sveits. Foreldrene har imidlertid fått ham til å utsette planen sin i seks måneder, et helt halvt år. De betaler Lou for at hun skal oppmuntre ham og vise at livet er verdt å leve. Man kan spørre seg selv hvem det egentlig er som hjelper hvem dette halve året. Omdreiningspunktet ligger i om Will velger livet eller døden. Den lille klassereisen som Lou foretar, blant annet på bibliotekets lesesal, gir leseren kunnskap om lammelser og smerter. Historien er ikke formelmessig forutsigbar. Det oppstår komplikasjoner. Wills helse er vaklende og Lou er frimodig nok til å vise sine følelser for ham. Hvor stor betydning skal det få? Slutten på boken er spennende som en triller. Detter er en roman med dyp medfølelse som skildrer et menneskelig møte utenom det vanlige, levert i et jordnært og ungt språk i dialogisk form.