A A A Svart på hvitt - normalt Hvitt på svart

Taushetsplikt og opplysningsplikt

Personalet i barnehage som hovedregel må overholde taushetsplikten, med mindre det foreligger samtykke eller det foreligger hjemmel som opphever taushetsplikten, slik som den lovfestede opplysningsplikten til barnevernet.

Hovedregelen er at personalet i skole og barnehage har en generell taushetsplikt, jf. forvaltningsloven (fvl.) paragraf 13 til 13 f. Dette er presisert i både opplæringsloven og i barnehageloven. Det er viktig å gjøre oppmerksom på at det gjelder alle i personalet, til og med personalet som ikke har direkte med barn å gjøre, som for eksempel vaktmester og renholdspersonalet.

Det følger av opplæringsloven paragraf 15–3 og barnehageloven paragraf 22, at personalet uten hinder av taushetsplikten, av eget tiltak skal gi opplysninger til barnevernet når det er «grunn til å tro» at et barn blir mishandlet i hjemmet, blir utsatt for alvorlig omsorgssvikt eller når et barn har vedvarende alvorlige atferdsvansker. Kravet om at det må være «grunn til å tro» innebærer at det må foreligge en begrunnet bekymring for at barnet befi nner seg i en slik situasjon. Det må foreligge noe mer enn en vag mistanke. Det stilles imidlertid ikke krav om sikker kunnskap.

Gjennom sin daglige nære kontakt med barn er de ansatte i barnehage i en sentral posisjon til å kunne observere og motta informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. For at barn i alvorlige situasjoner skal bli sett av barnevernet og få den hjelp de har behov for, er det derfor svært viktig at personalet oppfyller opplysningsplikten når den inntrer. Selv om det står i barnehageloven paragraf 22 at opplysninger normalt skal gis av styrere, betyr ikke dette at den enkelte blir fritatt sitt selvstendige ansvar for å gi opplysninger til barnevernet hvis den enkelte mener at opplysningsplikten foreligger. Men det er klokt at meldingen går via styrar.

Tips ein ven  Skriv ut
Powered by CustomPublish AS